Her fokuserer vi på diagnose, behandling og forebygging av muskel- og skjelettplager. 

​

1. Helhetlig tilnærming: vi tar tar en helhetlig tilnærming til behandling og tar hensyn til hele kroppens biomekanikk. Vi undersøker og behandler ikke bare smertefulle områder, men ser på hele kroppens struktur og funksjon for å identifisere underliggende årsaker til plager.

2. Manuelle teknikker: terapeuten bruker en rekke manuelle teknikker, som manipulasjon, mobilisering, muskelbehandling, triggerpunktbehandling og strekkøvelser. Disse teknikkene har som mål å gjenopprette normal bevegelse i ledd, redusere muskelspenninger og lindre smerte.

3. Diagnostikk og behandlingsplan: terapeuten gjennomfører grundige undersøkelser for å stille en nøyaktig diagnose og utvikle en individuell behandlingsplan. Behandlingen tilpasses pasientens spesifikke tilstand og kan inkludere kombinasjoner av manuell behandling, treningsterapi og ergonomiske råd.

4. Forebygging og rehabilitering: terapeuten fokuserer ikke bare på å behandle akutte plager, men også på forebygging og rehabilitering av muskel- og skjelettskader. Vi kan også kan gi råd om ergonomi, treningsøvelser og livsstilsendringer for å forhindre tilbakefall og forbedre langvarig helse.

​

​

 

Klassisk massasje er en av de mest kjente og brukte formene for massasje. Her er noen kjennetegn og fordeler ved klassisk massasje:

​

1. Avslapning og stressreduserende: Klassisk massasje innebærer bruk av glidende og knaende bevegelser over muskler og vev. Denne teknikken hjelper til med å lindre spenninger og fremme avslapning, noe som reduserer stress og angst.

2. Muskelavspenning og smertelindring: Massasjen løser opp muskelspenninger og bidrar til å lindre smerte. Ved å målrette spesifikke områder kan massøren fokusere på å løsne opp stramme muskler og redusere stivhet.

3. Forbedret blodsirkulasjon: Klassisk massasje stimulerer blodsirkulasjonen, noe som kan bidra til å frakte bort avfallsstoffer og bringe oksygen og næringsstoffer til musklene. Dette kan fremskynde helingsprosessen og fremme generell helse.

4. Økt fleksibilitet og bevegelsesomfang: Ved å arbeide med muskler og bindevev kan klassisk massasje forbedre elastisiteten og fleksibiliteten i musklene. Dette kan bidra til å forbedre bevegelsesomfanget og redusere risikoen for skader.

5. Generell velvære og avspenning: Klassisk massasje kan gi en helhetlig følelse av velvære og avspenning. Det kan bidra til å forbedre søvnkvaliteten, øke energinivået og forbedre mental klarhet.

Idrettsmassasje er en spesialisert form for massasje som er rettet mot idrettsutøvere og personer som er aktive i fysiske aktiviteter. Her er noen nøkkelegenskaper og fordeler ved idrettsmassasje:

​

1. Restitusjon og muskelavspenning: Idrettsmassasje fokuserer på å hjelpe musklene med å komme seg raskere etter intense treningsøkter eller konkurranser. Ved å bruke teknikker som dyp vevsmassasje og tverrfriksjon, kan idrettsmassasje bidra til å løse opp muskelspenninger og redusere stivhet.

2. Forebygging av skader: Idrettsmassasje kan være en viktig del av skadeforebyggende rutiner. Ved å forbedre muskelfleksibilitet, øke blodsirkulasjonen og redusere muskelspenninger kan idrettsmassasje bidra til å redusere risikoen for belastningsskader og muskelskader.

3. Forbedret ytelse: Ved å bidra til raskere restitusjon, muskelavspenning og økt blodsirkulasjon kan idrettsmassasje hjelpe idrettsutøvere med å forbedre sin fysiske ytelse. Det kan også bidra til å redusere treningssmerter og stivhet, slik at man kan trene hardere og lengre.

4. Målrettet behandling: Idrettsmassasje kan fokusere på spesifikke problemområder eller skader som idrettsutøveren opplever. Massøren kan bruke ulike teknikker og øvelser for å behandle og rehabiliterere disse områdene, og hjelpe utøveren med å komme tilbake til trening og konkurranse raskere.

5. Mental avspenning og fokus: Idrettsmassasje kan også bidra til mental avspenning og fokus. Gjennom avslapningsteknikker og beroligende effekter kan idrettsmassasje hjelpe idrettsutøvere med å redusere stress og angst før konkurranser eller viktige hendelser.

Muskulær ultralydsundersøkelse

​

Muskulær ultralydsundersøkelse er en bildediagnostisk teknikk som bruker høyfrekvente lydbølger for å visualisere muskler, sener, leddbånd og andre bløtvevsstrukturer i kroppen. Denne teknikken gir sanntidsbilder og kan brukes til både diagnostisering og veiledning av behandlinger.

​

Hva kan vi finne med muskulær ultralydsundersøkelse?

1. Muskel- og seneskader:

   • Tåre eller ruptur: Ultralyd kan identifisere delvise eller komplette tåre i muskler og sener.

   • Muskulære kontusjoner: Skader som resulterer i blåmerker eller blødninger innenfor muskelvevet kan oppdages.

2. Tendinopatier:

   • Tendinose: Degenerative forandringer i sener som følge av kronisk overbelastning kan visualiseres.

   • Tendinitt: Inflammatoriske tilstander i sener kan identifiseres og vurderes.

3. Bursitt:

   • Betennelse i bursa: Ultralyd kan påvise væskeansamlinger og betennelser i bursaer, som er små væskefylte sekker som reduserer friksjon mellom vev.

4. Ligamentskader:

   • Forstuving eller ruptur: Skader på leddbånd kan evalueres for grad av skade.

5. Myofasciale triggerpunkter:

   • Visualisering av triggerpunkter: Ømme knuter eller stramme bånd i muskler kan noen ganger identifiseres med ultralyd.

6. Nevromuskulære tilstander:

   • Nervekompresjoner: Ultralyd kan brukes til å vurdere forhold som karpaltunnelsyndrom og andre kompresjonstilstander i nervene.

7. Bløtvevsmasser:

   • Lipomer og cyster: Godartede svulster eller væskefylte sekker kan identifiseres og vurderes.

8. Blodstrøm:

   • Doppler-ultralyd: Kan evaluere blodstrømmen i vev og oppdage vaskulære problemer som tromboser.

   • ​

Fordelene ved å bruke ultralyd som et diagnose- og behandlingsverktøy

1. Sanntidsbilder:

   • Dynamisk vurdering: Ultralyd gir sanntidsbilder, noe som gjør det mulig å evaluere bevegelser og funksjonelle aspekter av muskler og sener mens pasienten utfører bestemte bevegelser.

2. Ingen stråling:

   • Trygghet: Ultralyd bruker ikke ioniserende stråling, noe som gjør det til en trygg diagnostisk metode, spesielt ved gjentatte undersøkelser.

3. Detaljert vevsavbildning:

   • Høy oppløsning: Ultralyd gir detaljerte bilder av bløtvev, noe som gjør det mulig å identifisere små lesjoner og subtile vevsforandringer.

4. Guidet intervensjon:

   • Nålveiledning: Ultralyd kan brukes til å veilede nåler for injeksjoner, biopsier, eller drenasje av væskeansamlinger, noe som øker presisjonen og sikkerheten ved disse prosedyrene.

   • •  

       ​

       ​

Konklusjon

Muskulær ultralydsundersøkelse er et verdifullt verktøy for både diagnostisering og behandling av en rekke muskel- og skjelettplager. Dens evne til å gi sanntidsbilder, kombinert med sikkerhet, kostnadseffektivitet og brukervennlighet, gjør det til et foretrukket valg for mange klinikere. Ved å integrere ultralyd i klinisk praksis kan helsepersonell forbedre diagnostisk nøyaktighet, effektivitet og pasienttilfredshet.

Nyere forskning på effekten av trykkbølgebehandling (også kjent som ekstrakorporeal sjokkbølgebehandling, ESWT) viser lovende resultater for en rekke muskel- og skjelettlidelser. Trykkbølgebehandling brukes ofte for å behandle kroniske smerter og tilstander som ikke har respondert godt på andre behandlinger. Her er noen hovedfunn fra den nyeste forskningen:

​

Effektivitet ved ulike tilstander

​

1. Plantar fasciitt:

   • Forskning viser at trykkbølgebehandling kan være effektiv for å redusere smerte og forbedre funksjon hos pasienter med kronisk plantar fasciitt, spesielt når andre konservative behandlinger har mislyktes .

2. Lateral epikondylitt (tennisalbue):

   • Studier indikerer at ESWT kan bidra til smertelindring og funksjonsforbedring hos pasienter med kronisk tennisalbue, sammenlignet med placebo eller andre konservative behandlinger .

3. Achillestendinopati:

   • ESWT har vist seg å være effektiv for å lindre smerte og forbedre funksjon hos pasienter med både akutt og kronisk achillestendinopati .

4. Kalkskulder (kalkavleiringer i skulder):

   • Behandling av kalkavleiringer i skulderen med trykkbølger har vist seg å redusere smerte og forbedre skulderfunksjonen, samt bidra til oppløsning av kalkavleiringene .

   • ​

Mekanisme og virkning

​

Trykkbølgebehandling fungerer ved å sende høyenergi sjokkbølger inn i det skadde vevet, noe som stimulerer kroppens egen helbredelsesprosess. Mekanismene inkluderer økt blodgjennomstrømning, stimulering av cellemetabolisme, og frigjøring av vekstfaktorer som fremmer vevsreparasjon og regenerasjon .

​

Bivirkninger og sikkerhet

​

Generelt anses ESWT som en sikker behandling med få alvorlige bivirkninger. Noen pasienter kan oppleve mild til moderat smerte under behandlingen, rødhet, hevelse eller blåmerker etterpå. Disse bivirkningene er vanligvis forbigående .

​

Sammendrag

Ny forskning støtter bruken av trykkbølgebehandling for flere muskel- og skjelettlidelser, spesielt for tilstander som kronisk plantar fasciitt, tennisalbue, achillestendinopati, og kalkskulder. Behandlingen stimulerer kroppens egen helbredelsesprosess og har få alvorlige bivirkninger, noe som gjør det til et attraktivt alternativ for pasienter som ikke har hatt suksess med andre behandlinger.

​

Kilder

1. Speed, C. A. (2014). Extracorporeal shock-wave therapy in the management of chronic soft-tissue conditions. Journal of Bone and Joint Surgery, 86(2), 165-171.

2. Rompe, J. D., Furia, J., & Maffulli, N. (2009). Eccentric loading compared with shock wave treatment for chronic insertional achilles tendinopathy. Journal of Bone and Joint Surgery, 91(1), 8-15.

3. Chung, B., & Wiley, J. P. (2002). Extracorporeal shockwave therapy: A review. Sports Medicine, 32(13), 851-865.

4. Gerdesmeyer, L., Frey, C., Vester, J., Maier, M., Weil, L., Maier, B., ... & Lohrer, H. (2008). Radial extracorporeal shock wave therapy is safe and effective in the treatment of chronic recalcitrant plantar fasciitis: Results of a confirmatory randomized placebo-controlled multicenter study. American Journal of Sports Medicine, 36(11), 2100-2109.

5. Harniman, E., Carette, S., Kennedy, C., & Klein, G. (2004). Extracorporeal shock wave therapy for calcific tendinitis of the rotator cuff: a systematic review. Arthritis & Rheumatism, 51(8), 1387-1393.

6. Wang, C. J. (2012). Extracorporeal shockwave therapy in musculoskeletal disorders. Journal of Orthopaedic Surgery and Research, 7(1), 11.

7. Schmitz, C., Császár, N. B. M., Rompe, J. D., Chaves, H., & Furia, J. P. (2015). Treatment of chronic plantar fasciopathy with extracorporeal shock waves (review). Journal of Orthopaedic Surgery and Research, 10, 9.

Bindevevsmassasje, også kjent som fasciaterapi eller myofascial release, er en spesialisert form for massasje som fokuserer på behandling av bindevevet i kroppen. Her er noen viktige aspekter ved bindevevsmassasje:

​

1. Bindevevets rolle: Bindevevet, eller fascia, er et nettverk av bindevev som omgir og støtter muskler, organer og andre strukturer i kroppen. Bindevevsmassasje tar sikte på å løse opp stramheter, arrdannelser og dysfunksjoner i bindevevet for å gjenopprette normal funksjon og smidighet.

2. Dyptgående teknikker: Bindevevsmassasje bruker ofte langsommere og dypere bevegelser enn tradisjonell massasje. Massøren bruker trykk, strekk og drag for å påvirke bindevevet og løse opp spenninger og restriksjoner som kan forårsake smerte eller begrenset bevegelse.

3. Smertelindring og avspenning: Bindevevsmassasje kan bidra til å lindre kroniske smerter, spesielt relatert til muskel- og bindevevsproblemer som fibromyalgi, kroniske nakke- eller ryggsmerter og andre muskuloskeletale plager. Massasjen kan også fremme avspenning og redusere stressnivået.

4. Forbedret kroppsholdning og bevegelsesomfang: Ved å løse opp stramheter og spenninger i bindevevet kan bindevevsmassasje forbedre kroppsholdning og bevegelsesomfang. Dette kan bidra til bedre kroppslig funksjon og redusere risikoen for skader.

5. Helhetlig tilnærming: Bindevevsmassasje ser på kroppen som en helhetlig enhet der ulike deler og strukturer er sammenkoblet. Massasjen tar sikte på å påvirke hele det bindevevsmessige nettverket for å gjenopprette balanse og optimal funksjon i kroppen.

 

Forskning på triggerpunkter, ofte referert til som muskelknuter, har økt betydelig de siste tiårene. Disse punktene er hyperirritable områder i muskler som kan forårsake smerte lokalt eller referert smerte i andre deler av kroppen. Her er noen hovedpunkter fra forskningen om triggerpunkter:

​

Definisjon og karakteristika

• Triggerpunkter: Defineres som lokaliserte knuter i muskelvevet som er følsomme ved palpasjon og kan utløse smerte både lokalt og til andre områder.

• Latente og aktive: Triggerpunkter kan være latente, noe som betyr at de bare forårsaker smerte når de trykkes på, eller aktive, som gir kontinuerlig smerte og begrenset bevegelse.

• ​

Årsaker og mekanismer

• Muskelskader og overbelastning: Vanlige årsaker til triggerpunkter inkluderer akutte muskelskader, overbelastning, repeterende bevegelser, og dårlig holdning.

• Mikroskopiske endringer: Studier har vist at triggerpunkter kan være assosiert med økt muskelspenning, dårlig blodsirkulasjon, og opphopning av biokjemiske irritanter som kan føre til smerte.

• ​

Diagnostisering

• Palpasjon: Diagnostisering av triggerpunkter gjøres hovedsakelig ved palpasjon, hvor terapeuten leter etter stramme bånd og ømme punkter i musklene.

• Ultralyd og elastografi: Nyere teknologier som ultralyd og elastografi blir også undersøkt for deres potensial til å visualisere og kvantifisere triggerpunkter.

• ​

Behandlingsmetoder

1. Manuell terapi:

   • Massasje: Dyptvevsmassasje og myofascial frigjøring kan bidra til å redusere spenning og smerte forbundet med triggerpunkter.

   • Triggerpunktterapi: Direkte trykk på triggerpunktene for å avspenne musklene.

2. Tørrnåling:

   • Intramuskulær stimulering: En teknikk hvor nåler settes inn i triggerpunktene for å stimulere og frigjøre spenning. Studier har vist at tørrnåling kan være effektivt for å redusere smerte og forbedre funksjon.

3. Fysioterapi og øvelser:

   • Strekkeøvelser: Regelmessig tøyning kan bidra til å redusere muskelspenning og forhindre dannelse av nye triggerpunkter.

   • Styrkeøvelser: For å balansere muskulaturen og forbedre holdningen.

4. Medikamentell behandling:

   • Smertestillende og muskelavslappende midler: Kan brukes for å lindre smerte midlertidig, men adresserer ikke årsaken til triggerpunktene.

5. Akupunktur:

   • Brukes ofte som en alternativ behandling for å lindre smerte og spenning forbundet med triggerpunkter.

   • ​

Effektivitet av behandlinger

• Kombinasjon av metoder: Forskning tyder på at en kombinert tilnærming som involverer manuell terapi, øvelser og tørrnåling kan være mest effektiv.

• Langsiktig oppfølging: Vedvarende resultater krever ofte langsiktig behandling og oppfølging, inkludert endringer i livsstil og ergonomiske tilpasninger.

• ​

Sammenheng med andre tilstander

• Kroniske smertetilstander: Triggerpunkter er ofte assosiert med kroniske smertetilstander som fibromyalgi, spenningshodepine og temporomandibulær dysfunksjon (TMD).

• Psykologiske faktorer: Stress og angst kan forverre eller bidra til utvikling av triggerpunkter, og behandling av disse faktorene kan også være viktig.

• ​

Konklusjon

Forskning på triggerpunkter understreker viktigheten av en helhetlig tilnærming til behandling, som kombinerer manuell terapi, øvelser, og eventuelt tørrnåling. Det er viktig å adressere både de fysiske og eventuelle psykologiske faktorene som bidrar til utviklingen og vedlikeholdet av triggerpunkter for å oppnå best mulig resultat.

​

Kilder

1. Gerwin, R. D., Dommerholt, J., & Shah, J. P. (2004). An evidence-based evaluation of the clinical use of trigger point dry needling in musculoskeletal pain. Pain Medicine, 5(1), 79-89.

2. Simons, D. G., Travell, J. G., & Simons, L. S. (1999). Myofascial Pain and Dysfunction: The Trigger Point Manual. Vol. 1. Upper Half of Body.

3. Shah, J. P., & Gilliams, E. A. (2008). Uncovering the biochemical milieu of myofascial trigger points using in vivo microdialysis: An application of muscle pain concepts to myofascial pain syndrome. Journal of Bodywork and Movement Therapies, 12(4), 371-384.

4. Dommerholt, J., & Huijbregts, P. (2011). Myofascial Trigger Points: Pathophysiology and Evidence-Informed Diagnosis and Management.